Sparekalkulator

Resultat:

I beregningen antas det at det spares i slutten av hver måned. Kalkulatoren tar ikke hensyn til inflasjon eller skatteforhold.

Med denne kalkulatoren kan du beregne hvordan sparepengene vil vokse og hva avkastningen kan bli. Den tar inn startbeløp, månedlig sparing, antall spareår og årlig rente. En sparekonto har vanligvis høyere rente enn en vanlig brukskonto. Sparekontoer med et begrenset antall uttak for en gitt periode gir ofte høyere rente. Høyest rente blant sparekontoer gir normalt fastrentekontoer og BSU-kontoer. På en fastrentekonto binder man pengene i noen måneder med en fast rente. Sparing i en BSU-konto gir skattefradrag, og kontoen har en høy rente. Hvis man kvalifiserer for BSU, kan det ofte lønne seg mer enn andre spareformer, særlig hvis man skal kjøpe bolig i fremtiden.

Er man villig til å ta litt mer risiko, kan man investere i fond. Fond, spesielt aksjefond, kan gi høyere avkastning enn sparekontoer, men innebærer også risiko for tap. Globale indeksfond gir lavest risiko blant aksjefond, siden risikoen er spredt over mange land og næringer. Likevel kan man tape penger i perioder hvor økonomien går dårlig. Risikoen blir redusert om man har en lang investeringshorisont, gjerne på over 10 år. Man kan også redusere risikoen ved å investere jevnlig. Kan man sette pengene bort i 15 år, og unngå å trekke dem ut når markedet går veldig dårlig eller bra, er et globalt indeksfond et veldig fornuftig valg.

Er det høy sannsynlighet for at man vil trenge pengene de nærmeste 5 årene, bør man plassere dem på en sparekonto eller i et fond med lav risiko, som et rentefond. Å spare i kryptovaluta, eller å investere eksklusivt i aksjer i et bestemt selskap, næring eller land, innebærer betydelig risiko, selv med en lang tidshorisont.